Selvmotsigende

A lot of things have changed lately
It's not up to you to save me
And there's no turning back, this is it
I'm on a one-way track
Not looking back
So, won't you please forget about me
And let me be
Don't try to save me

And you could have been mine
and I could have been yours
But it would be a lie
If I told you I do not miss him

metamorfose

mye har forandret seg. både siden sist innlegg, óg siden dette innlegget opprinnelig ble skrevet.
én dag om gangen.




pusten din mot nakken min er som solens første stråler etter 5 måneder,

22 uker, 

154 dager,

3696 timer,

221 760 minutter,

13 305 600 sekunder,

i mørke.
 

stryker mildt over nakkehårene mine 

som et vindpust i engen etter vårens første blomstring


1

2

3

4

5


pusten din kommer og går hvert femte sekund

akkurat som havets bølger jevnt slår inn 

og holder den tidløse rytmen gående

hjertet ditt vibrerer mot ryggmargen min

klokken har stoppet under øyelokkene dine

dessverre tikker den unna altfor fort

jeg lukker øynene, og forsøker å stoppe sekundviseren

sammen med deg

selvdestruktiv




Blacking in and out in a strange flat in east London (Oslo...)
Somebody I don't really know just gave me something
To help settle me down and to stop me from always thinking about you
And you know your life is heading in a questionable direction
When you're up for days with strangers and you can't remember anything
Except the way you sounded when you told me you didn't know what I should do

It's a long road up to recovery from here
A long way back to the light
A long road up to recovery from here
A long way to making it right

And I've been waking in the morning just like every other day
And just like every boring blues song I get swallowed by the pain
And so I fumble for your figure in the darkness just to make it go away
But you're not lying there any longer
And I know that that's my fault
So I've been pounding on the floor and
I've been crawling up the walls
And I've been dipping in my darkness with Serotonin-boosters
Cider and some kind of smelling salts

And on the first night we met you said, "Well darling, let's make a deal
If anybody ever asks us let's just tell them that we met in jail."
And that's the story that I'm sticking to like a stony-faced accomplice
But tonight I need to hear some truth if I'm ever getting through this
Yeah you once sent me a letter that said, "If you're lost at sea,
Close your eyes and catch the tide my dear and only think of me"
Well, darling, now I'm sinking, and I'm as lost as lost can be
And I was hoping you could drag me up from down here towards my recovery

If you could just give me a sign, just a subtle little glimmer
Some suggestion that you'd have me if I could only make me better
Then I would stand a little stronger as I walk a little taller
All the time

Because I know you are a cynic
But I think I can convince you
Yeah, cause broken people can get better if they really want to
Or at least that's what I have to tell myself if I am hoping to
Survive

Darling, sweet lover, won't you help me to recover?
Darling, sweet lover, won't you help me to recover?
Darling, sweet lover, won't you help me to recover?

Darling, sweet lover, one day this will all be over

______


Denne sangen sier så mye akkurat nå..
Kjenner et stikk i hjertet hver gang jeg hører den fordi tankene mine alltid rømmer bort til deg, men det er verdt det..

"gi det tid"




jeg vil ikke gi det tid.
for det er synonymt med å gi opp.
å gi opp er for pingler. jeg akter ikke det.
ikke enda.
selv om det ødelegger meg sakte men sikkert innenifra.
klamrer meg til håpet jeg egentlig ikke har.


for meg er du som terningen i Ludo.
helt essensiell for å kunne fortsette.
kommer seg ikke av flekken uten.
står fast.
stagnert.
fanget på start.

for evig.
klarer ikke å skimte mål.

jeg er den svarte brikken.  



tom




det gjør like vondt hver gang.
jeg føler meg så dum.
som faktisk trodde.
stuck here hopeless.
endt opp i et nytt hull
redd meg

alt jeg trenger er å kjenne armene dine rundt meg igjen.
jeg gjør hva som helst for en natt til.

jeg klarer ikke dette. 


ingenting




ta meg tilbake hit hvor alt var jordbær med sukker og fløte på. jeg vil smile på ordentlig igjen.

 
Well four will not wait for three
For three never waited for two
And though you will not wait for me
I'll wait for you

question mark

hva skjedde?

fra det ene øyeblikket
til det andre
fra solskinn
til plaster
jeg skylder på meg selv

ting jeg er god på:
- ødelegge det som gjør meg glad

jeg skulle ikke hoppet uti med deg. for jeg drukna. og du flyter fint på overflaten.





monophobia




jeg får ikke sove på nettene på grunn av deg, og du er ikke klar over det en gang.
det er bare så vanskelig det her. som en konstant påminnelse om at du er borte oppsøker du meg i drømmene mine hver natt.
hodet mitt er som en bombe. hører tikkingen. jeg lurer på når timeren når null komma null null.
når som helst?
hvert sekund?
nå?
aldri?

De syv "hjelperne"

Hvem

hva

hvordan

hvorfor

hvilken

hvor

hva for en
 

De syv H'ene.
 

Alle disse syv, korte ordene er begynnelsen på ethvert spørsmål jeg sitter på for tiden, men spesielt ett av av disse ordene skiller seg ut fra resten.
Det er "hvorfor".

Hvis "hvorfor" hadde hatt utseende og personlighet som en person,
ville Hvorfor vært den med knekte brilleglass og raknende ullgenser,
bosatt  langt inne i skogen borte fra omverdenen. 
Vandrende rundt i Møretøfler med hull på tåa, som Hvorfor selv har forsøkt å reparere.
Uten hell selvfølgelig.
 
Hvorfor er den som aldri beveger seg ut av døren i frykt for å komme i møte med sin nemesis; nemlig Handling.
I bakgrunnen surrer "Why does it always rain on me", og Fran Healys stemme har aldri hørtes mer spinkel ut
enn nettopp den gangen du hører sangen for 100. gang.


Hvordan er Hvorfors kusine. Hvordan klarer til dels, i hvert fall store deler av tiden, å tenke mer rasjonelt og reflektert. Det klarer ikke Hvorfor.
For Hvordan kommer aldri på besøk. Hvordan og Hvorfor går rett og slett ikke overens. 
Hvordan er løsningsorientert, noe Hvorfor ikke kan relatere seg til. Det blir alltid krangling, som også er grunnen til at Hvordan aldri kommer på besøk.
Er Hvorfor heldig mottar han kanskje ett julekort en gang i året.

De fem resterende av slekten har Hvorfor aldri hørt noe fra.


På vei ut, blir jeg stoppet av Hvorfor i døra.
Ansiktet ser ut som et spørsmålstegn. Jeg ombestemmer meg. Begynner sakte og kle av meg igjen, og går igjen inn i stua.
Hvorfor har slått seg ned på den eneste stolen i huset.
Den står såvidt av seg selv.
Jeg setter meg på gulvet, og synger høyere enn Fran Healy.

det er viktig å ikke glemme

men samtidig er det også viktig å glemme

så hva skal man gjøre?
 

stuck i midten av sirkelen 

sirkelen som fortsetter i uendelighet 

rundt meg

går sin gang

mens jeg står her

håpløs

ventende
 

for det er både

ja

 

og

nei

 

jeg vet ikke 


alt jeg vet er at jeg savner det dumme trynet ditt  

tick tock

 




begrepet tid
gir ingen mening
hva er tid?
sekunder, minutter, timer
sier meg ingenting 
ikke lenger

jeg hører ingen tikking
hysj, stille - har den stoppet
leter konstant etter den
som forteller meg
at dagen kommer
og er forbi

hva skal man med tid
den renner forbi i en røre
før man vet ordet av det
er alt 
borte
forbi
ikke mer


tikk takk sier tiden
ta vare på sekundene du vil huske 

visittkort

som fotograf er det veldig viktig å promotere seg selv, og i den anledning sitter jeg da og arbeider med å designe visittkort.
foreløpig gjør jeg bare dette i photoshop og prøver å komme frem til noe som er litt originalt og ikke bare et bilde med tekst oppå, noe man ser altfor ofte..
jeg lurer på om jeg endelig begynner å komme inn på noe som jeg kan like. vil ikke ende opp helt A4.





så kommer spørsmålene; er det for kjedelig? for lite bilde, for mørkt?
skal jeg ha kontaktinformasjonen på undersiden av navnet mitt eller på baksiden av kortet?
er nemlig ikke så mye dyrere å ha trykk på begge sider, så tror jeg skal gå for kontaktinformasjon på baksiden!
så da vet dere det. hadde vært fint med tilbakemelding på om dere synes det funker!
personlig liker jeg idéen, men er åpen for endringsforslag!
 

Lost in the world

 


Modell: Hilde



I'm lost in the world, I'm down on my mind
I'm new in the city, and I'm down for the night

Lost in the world - Kanye West & Bon Iver 
 

makan

til rart design skal man vel lete lenge etter her inne på blogg.no tror jeg..
kanskje jeg burde ta hintet til min egen kropp som desperat prøver å fortelle meg at jeg ikke burde sitte med sånt midt i natten?
surrealistisk, kanskje litt kult og veldig merkelig på en eneste gang. ikke spør meg hvordan det er mulig med den kombinasjonen av adjektiv.
etter å ha blogget her i mange år (det vil si ett innlegg per år. neida, joda, neida), tenkte jeg å begynne fra scratch her ettersom vi er i et nytt år og greier. nå har dessverre klokken tatt meg igjen, og skal jeg slippe å være helt fraværende for eventuelle mennesker som skulle finne på å føre en samtale med meg i morgen, burde jeg legge meg nå. kommer til å le meg ihjel av designet i morgen.

god natt! 

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » September 2015 » Februar 2015 » Februar 2014
Rina Myrvang

Rina Myrvang

22, Oslo

Rina. 20 år. Over gjennomsnittet interessert i fotografi, og her kan du følge min ferd som student i Oslo på NKF. Det vil nok også komme noen innlegg med inspirasjon og fotografer som inspirerer meg. Kortfattet i de fleste tilfeller. Alle bildene på denne bloggen er tatt av meg, med mindre noe annet er nevnt. Føler heller ikke det er nødvendig å fortelle om opphavsrett, da vi alle vet hva som er lov og ikke lov!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits